Minnene varer evig

Hvordan skal jeg starte dette - hvordan skal jeg skrive. Dette er vanskelig men jeg har så mange tanker i hode at jeg er nødt til å skrive det ned. Jeg er helt tom innvendig, men samtidig er jeg full av tanker.

Du smiler, du ler og du er så sterk. Du har et hjerte av gull og en personlighet uten like. Du setter alle personer foran deg selv, uansett hva - og jeg er evig takknemlig for å være i din familie. Når jeg var liten og lekte med din datter var det alltid deg vi kom til om det var noe. Du sa alltid ja til alt og du var alltid så snill at vi ikke spurte de andre voksene om noe fordi vi viste du kom til å si ja. Jeg husker godt en episode veldig godt da du ble ordentlig sinna. Jeg hadde fått for meg at din datter skulle farge håret sitt i mange forskjellige farger og satte i gang med å finne tusjer i gud vet hvor mange farger. Lilla, blå, rosa, grønn og rød - forandring på håret skulle det bli! Vi kom ned trappa utrolig stolte med det største gliset vi begge kunne få - men så sinna dere andre ble. Vi som syntes dette var så gøy forstod ikke hvorfor dere var så sure, men den dag i dag skjønner vi kanskje det at tusj i håret på en blond jente er ikke veldig smart.

Vi har gjort masse gøy opp gjennom årene. Vi har vært på hytta våres i Vikøy, bestefar-hytta, vært på cruise, pepperkakebaking, julaften, bursdager - er så mye minner vi har at jeg rett og slett ikke klarer å ramse opp alt. 

Du er så inderlig god, jeg prøver å forklare hvilket fantastisk godt menneske du er, men jeg klarer ikke sette ord på det, fordi det er for godt til å være sant. Det første som kommer opp i hode mitt er smilet ditt og hvor godt du lukter. Du bruker en parfyme som er så god, den er beroligende og god. Du smiler hele tiden, er mer glad menneske er det vanskelig å finne. 

Det har vært noen tunge og harde år for deg, og vi rundt (kan egentlig bare snakke for meg selv, men etter hva jeg tror) er mer en stolt over hvor lenge du har klart å holde ut. Du har tatt alt med et smil selvom vi alle viste dagen ville komme. Du har vært sterk, hatt viljestyrke og kjempet. Du har fremdeles holdt julaften det siste året to ganger på ett år, du har vært med på familie-feiringer og alt som skulle ha dukket opp, tross for hvor syk du egentlig har vært. 

Jeg setter så utrolig stor pris på deg, og det gjør meg vondt at du har hatt det så vondt så lenge. Jeg har blitt holt litt utenfor når det kommer til dette, er ingen som har gitt meg mye informasjon. Tror dette er fordi jeg kanskje knekker sammen litt mer enn normalt, og de andre vil skåne meg for det?  Men jeg har visst på meg hele tiden at dette siste året vi har hatt sammen - har vært det beste. Vi har fått en så god kontakt og holdt kontakten mye bedre enn før. Jeg kom på besøk til deg og vi snakket lenge om hva som skjedde i livet og hadde det kjempe koselig. Du ER koselig.

Jeg kommer aldri til å glemme den siste dagen jeg var med deg. Jeg kommer alltid til å huske, ordrett hva du sa til meg - og jeg kommer alltid til å gjøre deg stolt. Jeg er så ufattelig takknemlig for at du er du og at jeg er så heldig som får lov å være i din familie. Jeg skriver ER som i nå tid. Jeg tror på livet etter døden og er helt sikker på at du er her med oss enda. Du vil alltid være til stedet, men denne gangen i hjertet mitt. Minnene varer evig

Rest in peace. Veldig glad i deg.

2 kommentarer

Iselin Renée

28.06.2017 kl.10:48

<3

Julie Martine ♥

28.06.2017 kl.16:47

Iselin Renée: <3

Ny kommentar

Follow Norske blogger

KONTAKT


jm_96@hotmail.no







hits