Takk til dere som ødela livet mitt

Det er ikke mange som kjenner den ekte meg. Er ikke mange som vet hvem jeg egentlig er, hvem jeg er som person, hvem jeg er i vennegjengen eller hvordan jeg er som en ekte venn. Det er omtrent ingen som kjenner meg for den ekte, personen jeg egentlig er - og det er en veldig stor grunn for at det er så få som vet hvem jeg er og egentlig kan si de kjenner meg. 

Er ingen overraskelse at det er mange som tror de kjenner meg. Jeg har blitt snakket om siden jeg gikk på barneskolen. Allerede i en alder av 10 år var det sikkert 500 rykter rundt om kring om meg. Jeg kunne ikke gå forbi jevnaldrende barn uten å bli sett stygt på, snakket stygt om eller slengt noe stygt etter. Jeg har ikke vært verdens snilleste unge som liten, jeg var ekstremt vanskelig. Jeg hørte omtrent aldri på mamma og pappa og jeg ville gjøre akkurat som jeg selv ville. 

Etter årene gikk ble jeg så vant til å ha falske mennesker rundt meg at jeg mistet meg selv på veien. Jeg hadde levd i en egen, liten boble hvor jeg trodde mine venner var venner, når dem egentlig ikke var mer enn mennesker som ville være med meg for å kunne snakke om meg dagen etter. Man blir tilslutt veldig vant til det å være hatet, det at ingen liker deg, det at mennesker rundt deg tror forskjellige ting når dem egentlig ikke kan vite at sagnet er sant eller ikke. Det er mye du ikke vet, og det er mye du aldri får vite.

Den dag idag sitter jeg egentlig igjen med en stor takk. Jeg vil takke alle de drittungene som har gjort livet mitt til et rent helvette å leve. Jeg vil takke dere som satt store nok spor til at jeg kan huske dere den dag i dag, og hva enkelte personer har gjort mot meg gjennom årene er egentlig helt ekstremt syke. En jente lurte meg med henne på do på et kjøpesenter, og stod klar med tre gutter og en annen jente og banket dritten ut av meg, den andre løper inn på toget å slår meg ihjæl mens mine såkalte "venner" ser på. Det er så mye sykt visse personer har gjort mot meg at jeg egentlig ikke kan si noe annet enn takk den dag i dag. 

Jeg er så glad for at disse personene som har satt så dype spor i meg har gjort meg til den jeg er i dag. Så mye fælt jeg har opplevd om mennesker jeg trodde var mine bestevenner, har snudd mye på hode for meg. Den dag i dag sitter jeg med at jeg har fått lære i ung alder at det er mye viktigere med 2 ekte venner, enn ti falske. Jeg har smakt på å bli forlatt, blitt baksnakket og utheng til de grader at jeg den dag i dag gir så faen i mennesker som prøver å ødelegge livet mitt enda mer.

Jeg har blitt sterkere enn noen gang, jeg har lært meg å leve med at ingen er perfekte. Har lært hvor sinnsykt psykisk syke mennesker kan være når de har lyst å banke dritten ut av en person, brekke ryggen på personer, slå ut tennene på personen - uansett hva det måtte være. Hva er egentlig greia? Hva er det jeg har gjort dere? Det provoserer meg så jævlig at mennesker tror de kjenner meg, når dem faktisk ikke gjør. Det er så mye utsagn som har oppstått opp gjennom årene at folk tror de faktisk kjenner meg fordi en venn av en venn av en venn fortalte ditten og datten. 

Dere skal få lov å fortsette. Med engang jeg publiserer dette innlegget kommer alle som "kjenner meg" til å få høre om det. De leser det, kommenterer stygge ting til vennene sine om det, og vips er vi på den igjen. Men denne gangen dere, denne gangen får dere ikke til noen ting. Dere ødela så mye før, at jeg aldri kommer til å knekke noen gang igjen.

Takk! Tusentakk for at dere fikk meg til å innse hvor sinnsykt sterk jeg har blitt av at dere har sunket så lavt å prøvd å ødelegge totalt livet mitt. Tusentakk, tusentakk!

4 kommentarer

Ida Kristine

13.06.2017 kl.08:19

Du er så utrolig sterk Julie, er sykt klisje og si men what doesn't kill us makes us stronger. Mange av disse personene som behandlet deg urett burde angre seg idag for du er en herlig person som jeg virkelig unner alle jeg kjenner og bli kjent med <3 loveyou

Julie Martine ♥

13.06.2017 kl.10:12

Ida Kristine: åå Ida min! ???? du er veldig veldig god du! Er så glad for at jeg har deg i livet mitt! Loveyou

Aina

13.06.2017 kl.12:10

Kjære deg.

Det smerter meg å lese da jeg kjenner meg igjen. Det er vondt å være den som blir sveket, dolket, banket opp, løyet om å bli holdt utenfor, men på tross av alle vonde opplevelser så er du ufattelig kunnskapsrik og du vet bedre enn noen hvordan man ikke skal være mot andre mennesker. For du ønsker vel ingen så ondt som du hadde det. Så mens du gladelig serverer de det ene kakestykket etter det andre til kaffen så husk at du er sterkere fordi du har opplevd. Disse menneskene som har forvoldt deg all den smerten både på skinn og sinn har nok sine tanker rundt det også, og ditt innlegg gir de en fantastisk mulighet å tenke over hva de har bidratt med. Hvem vet, kanskje blir utfallet ikke slik du tror, men kanskje dette bidrar til at de ser hva en slik behandling kan gjøre med den som opplever det. Kanskje vanker det en unnskyldning. Kanskje klarte du med ditt innlegg å åpne øynene deres. Kanskje klarte du akkurat nå å få noen til å slutte å mobbe. Jeg håper det. Husk også at den livserfaringen du har gjør deg til et større menneske fordi du vet hvordan mennesker ikke skal behandles. Klem til deg.

Julie Martine ♥

13.06.2017 kl.12:42

Aina: veldig hyggelig kommentar! Jeg håper mennesker der ute stopper å mobbe - dagens samfunn er brutalt. Hvorfor har det blitt sånn - er helt sykt. Jeg håper jeg klarte å åpne øynene på noen, at man kan tenke en ekstra gang før man slenger ut noe stygt til noen andre - det gjør meg så trist at det er så mange som har det så ille.. og det er så trist at jeg ikke kan hjelpe alle sammen. Dagens samfunn er så kjipt og jeg håper en vakker dag at verden blir til et bedre sted!
Klem til deg også :)

Ny kommentar

Follow Norske blogger

KONTAKT


jm_96@hotmail.no







hits