TA SKOLEN SERIØST, UANSETT HVA

Hallo! ♥ Da det er flere som har fått med seg både fra beskjente, familie og venner at jeg har begynt å ta fatt i problemet mitt at jeg ikke fullfører noe videregående og ikke er flink på skolen, har jeg valgt å skrive et innlegg om dette. Dette er min lille "historie" over hvordan jeg skjønte at skole var viktig, selvom man ikke hadde det noe bra på skolen. Er nok veldig mange andre mennesker her ute som føler de ikke klarer å fullføre noe skole, pga. mange forskjellige grunner - dette er min historie til deg hvor jeg forteller om mine tanker og hendelser til at det har gjort meg skolesterk og fått viljestyrke. 

Barneskolen gikk som så, der hadde man ikke mye valg og man var liten. Fullførte barneskolen grunnet lærerne sladret om man ikke var til stede. Dette startet vel rundt 6-7 klasse hvor folk hang meg ut, ikke likte meg, mobbet meg og baksnakket meg. Hadde selvfølgelig noen få gode venner, men var ikke de på skolen så var ikke jeg på skolen. Min aller, aller, aller besteveninne ble jeg kjent med etter vi var på skoletur til Kolben. Hun byttet raskt skole til min og vi begynte daglig å være sammen. Vi ble veldig, veldig gode bestevenner og hun styrket meg opp da alle andre hang meg ned. Ida heter hun, og hun har jeg den dag idag. Var ikke Ida på skolen, så var ikke jeg på skolen. Jeg følte meg utrygg, redd og så ikke poenget i å dra. Hun hjalp meg gjennom til ungdomsskolen startet. 

På ungdomsskolen startet jeg på en annen skole enn den jeg egentlig skulle ha gått på. Startet veldig fint der men endte opp til helvette. Omtrent hele skolen viste hvem jeg var tilslutt og hakket ned på meg, mobbet meg og hata meg - og styggeste av alt - uten grunn. Den dag idag kan jeg si at jeg aldri ble kjent med noen, de som gikk i klassen min lekte venn med meg for å ha noe å baksnakke meg for til andre, de var snille når de ikke hadde noen andre og det var rett og slett et helvette å gå der. Hadde noen få veldig gode venner der, men det samme gjentok seg som på barneskolen. Var ikke de på skolen, var ikke jeg. Her begynte jeg også å skulke, MYE. Vi snakker flere dager i strekk, bare fordi jeg ikke orket mer. Fikk tatt meg sammen da lærerene her også begynte å sladre hjem, og selvfølgelig måtte jeg da møte opp uansett hvor vanskelig jeg hadde det. 

Første året mitt på videregående gikk så som så. Trivdes ikke, men var ikke veldig ille heller da jeg hadde venner utenom klassen. Selve klassen min var jævlig da mye gikk rundt fra ungdomsskolen og folk viste godt hvem jeg var da folk allerede etter ung.skolen hadde slengt ut rykter om meg. Folk begynte å dømme meg, uten å kjenne meg, vennegjenger baksnakket meg til andre og det resulterte i at fler og fler viste hvem jeg var, jeg ble dømt - og omtrent INGEN av dem KJENTE MEG PÅ EKTE. Dette året klarte jeg å fullføre da jeg hadde gode venner i b klassen. Men endte opp med at jeg var mer der enn i min egen klasse. 

Jeg og en annen fra b klassen bestemte oss for å flykte, reise langt vekk og starte alt på nytt. Kort historie fortalt skjedde aldri dette at jeg ble med. Hun jeg skulle reise med startet i Trondheim men jeg dro ikke da jeg ikke klarte. Jeg var for langt nede til å reise så langt vekk fra familien min og de få vennene jeg hadde her i området. Jeg startet da på skole i Lillestrøm hvor jeg ble tatt i mot ganske bra i starten. Uheldigvis var det fler "beskjente" av meg som også startet der som satt i gang rykter her også. Jeg prøvde å la det gå, men endte opp ved juletider at jeg droppet ut. Året etter startet jeg igjen på samme skole, og endelig klarte jeg å få noen gode venner. En jeg skal fortelle om er Ida. (haha, meg og Ida'er altsåå)

Ida var en person som tok meg imot med ÅPNE armer. Til og med hun hadde hørt rykter om meg, men var voksen nok til å la det gå. Hun ville bli kjent med meg, og ikke bli kjent med ryktene om meg. Hun og noen få andre var de eneste som ikke brydde seg om alt det slemme som hadde blitt sagt. Men Ida er desidert den personen som gjorde at jeg så ting på andre måter, så positivt på livet, istedenfor bare det negative. Kan ikke telle hvor mange ganger hun prøvde å tvinge meg til å fullføre dette året. Man kan si hun hjalp meg mer enn noen andre personer ville ha gjort. Hun prøvde i flere måneder, men likevel så sta og dum jeg var, endte det med at jeg droppet ut. Dette er det jeg har angret mest på i livet. Og ikke ta imot den hjelpen jeg fikk og bare tenke på at jeg skal rømme fra mine problemer. Hun prøvde ALT, da mener jeg absolutt ALT for at jeg skulle fortsette å være på skolen. Hun hjalp meg med skole, skrøyt høyt av meg i klasserommet når jeg var flink, prøvde å muntre meg opp på fritiden og på skolen, og den dag i dag sitter jeg igjen med en veldig stor takk. Jeg har nok aldri fortalt Ida hvor takknemlig jeg egentlig var, der og da. Tror nok bare jeg hadde alt for mye ubehag til å klare å ta ansvar og vokse  meg større. Jeg følte meg hjelpesløs uten hun. Det samme startet også her, var ikke Ida på skolen, så var ikke jeg. Jeg var avhengig i at hun var på skolen, for det var kun da Ida var på skolen jeg følte meg trygg. Uten Ida, ingen meg. Jeg droppet ut, med dårlig følelse ovenfor Ida, men det eneste jeg tenkte på var å rømme fra alle mine problemer. Jeg ville vekk fra de som dømte meg før de kjente meg, jeg ville bort fra mennesker og bort fra Norge. 

Jeg gikk et halvt år uten å gjøre noenting. Og et halvt år er kanskje ikke mye for noen, men når det kommer til skole, så har det mye å si. Jeg og Ida har fremdeles kontakt, og før skoleåret startet i 2016 hadde vi en samtale om skole igjen. Jeg bestemte meg for å starte på NKI nettstudier, ingen møteplikt, og man må ikke omgås med noen. Dette var det perfekte for meg å gjøre. 

Jeg startet senere i August med egentlig ingen mål eller mening. Men en ting jeg var sikker på var å fullføre. Jeg skulle fullføre uansett hvor vanskelig og tungt det kom til å bli. Jeg gikk yrkesfag på offentlig skole og tar nå SSP for å få generell studiekompetanse. Jeg får nå 4 og 5 i karakter på ALT jeg har levert inn, og bestått alle eksamner utenom èn, men det var min egen feil. 

Den dag i dag tenker jeg på hvor dum jeg egentlig har vært. Hvorfor fullførte jeg ikke bare skolen? Hvorfor gjorde jeg ikke innleveringene mine bedre, sånn at jeg fikk gode karakterer? Hvorfor ga jeg ikke bare faen i alle som prøvde å henge meg ut? Jeg har lært og vokst MYE. Jeg har gått fra å ligge på et snitt på 2 til å ligge på et snitt godt på 4,5. Jeg har lært at det med skole er så mye viktigere enn det vi tror. Jeg har lært det er veldig viktig å ta skolen seriøst, selvom man har problemer på skolen. Gi faen i alle andre som prøver å hakke deg ned, vis dem heller til slutt at du har oppnådd noe bra i livet. Jeg kan ikke forklare dere hvor mye jeg angrer på at jeg lot andre mennesker rundt meg ødelegge hele skolegangen min. Jeg betaler nå 30k for å ta opp alle fagene mine, når jeg kunne fått det gratis bare jeg besto. Ta skolen seriøst, uansett hva for du kommer til å sitte med en følelse den dagen du får det til at du er så mye sterkere enn du trodde!

Så til dere andre som også sliter med dette, evt. andre problemer dere har skolemessig. ALDRI GI OPP, får jeg det til - får du det til ♥

♥ Julie Martine

(dette ble et veldig langt og rotete innlegg, men her har dere min historie om livet mitt og skolegangen min. Alle kommentarer jeg får inn nå, blir ikke publisert før jeg har godtatt, da jeg vet folk kommer til å reagere av de som "kjenner" meg.)

4 kommentarer

Ida Kristine Lycke Larsen

15.05.2017 kl.00:04

Du er super sterk! Du er også en av de jeg alltid kommer til og lene meg på og ha i livet

Mitt. Vi har mange pauser oss i mellom, men du er like viktig for meg som dagen jeg

Møtte deg ❤️ Stå på!

Julie Martine ♥

15.05.2017 kl.00:08

Ida Kristine Lycke Larsen: jeg elsker deg <3 <3 Jaa, men det er det som er bra med oss to, vi trenger ikke snakke hver eneste dag, men vi vet selvom at vi har hverandre :*

Julie M

15.05.2017 kl.02:39

Så braaa!! Er glad på dine vegne at du har klart skolen nå! Hva tenker du å studere? :)

Julie Martine ♥

15.05.2017 kl.11:36

Julie M: Vurderer å studere mot å bli interiørarkitekt eller sånn HTML-koding av hjemme sider eller noe med sånne type ting å gjøre :)

Ny kommentar

Follow Norske blogger

KONTAKT


jm_96@hotmail.no







hits